Maskinering: Slik beregner du materialkostnad før du sender forespørsel

Hva denne artikkelen faktisk dekker

Denne artikkelen handler kun om én ting:

Hvordan du som innkjøper, prosjektleder eller teknisk leder kan beregne materialkostnad på maskinerte deler før du sender forespørsel til mekanisk verksted.

Ikke totalpris på maskinering. Ikke maskintid eller leveringstid.

Fokus er praktisk bruk:

• hvordan du anslår råemnevolum og vekt
• hvordan du tar høyde for kapp, spill og standardformater
• hvordan materialvalg påvirker pris og risiko
• hvordan du bruker egne estimater til bedre forespørsler og forhandlinger

For overordnet introduksjon til prosesser, toleranser og kostnadsdrivere i maskinering kan du lese mer om dette i vår hovedartikkel om maskinering.

---

1. Hvorfor du bør kunne grovberegne materialkostnad selv

Material er ofte en betydelig del av kostnaden på maskinerte deler – spesielt når du bruker rustfritt, syrefast, spesialstål, aluminium eller titan.

Hvis du kan grovberegne materialkostnad selv, får du:

• bedre budsjett-treffsikkerhet tidlig i prosjektet
• raskere realitetsjekk av designvalg (dimensjoner, materialkvalitet)
• mer målrettede dialoger med verkstedet om alternativer

Du trenger ikke nøyaktige kroner og øre. Målet er riktig størrelsesorden, og å forstå hvilke valg som faktisk driver materialkostnaden opp eller ned.

---

2. Grunnprinsipp: Fra ferdig del til råemne

Materialkostnaden bestemmes ikke bare av volumet i ferdig del, men av:

1. hvilken råemneform som brukes (plate, stang, rør, blokk, støp, smidde emner)
2. hvor mye som må kuttes bort for å komme fra råemne til ferdig del
3. hvilken materialkvalitet du velger

Derfor er første steg alltid å svare på:

• hvilken enkel råemneform ligner ferdig del mest på?

Typiske sammenhenger:

• aksler, ruller, pinner → rundstang eller rør
• flenser, plater, braketter → plate eller flattstål
• blokker, hus, klosser → firkantstang, blokk eller brenneemne

Når du har valgt en sannsynlig råemneform, kan du begynne å regne.

---

3. Slik anslår du råemnevolum og vekt – steg for steg

Metoden under er enkel nok til å brukes i Excel eller på kalkulator, og presis nok til tidligfase-beregninger.

3.1 Velg «minst rimelige» råemne

Bruk tegningen og finn minste råemne som praktisk kan gi ferdig del.

En grov tommelfinger:

• runde deler → velg rundstangdiameter lik eller litt større enn største ferdige diameter
• plate-/brakett-deler → velg platetykkelse lik eller litt større enn maksimal ferdig tykkelse
• blokker/hus → tenk rektangulær blokk som dekker største lengde, bredde og høyde

Her overdriver du litt, men sikrer at råemnet faktisk dekker hele ferdigdelen.

3.2 Regn volum på råemne

For enkle former holder du deg til basisgeometrier.

Rundstang (sylinder)
( V = \pi \cdot r^2 \cdot L )

• r = radius (halvparten av stangdiameter)
• L = lengde

Plate / rektangulær blokk
( V = L \cdot B \cdot T )

• L = lengde
• B = bredde
• T = tykkelse

Du trenger ikke nøyaktig mm³ – det holder å regne til cm³ eller dm³ hvis du er konsekvent.

3.3 Gange volum med tetthet

For å få vekt, ganger du volumet med tetthet for aktuelt materiale.

Enkle, praktiske tetthetsverdier (avrundet):

• konstruksjonsstål / rustfritt: ca. 7,8 g/cm³ (7 800 kg/m³)
• aluminium: ca. 2,7 g/cm³ (2 700 kg/m³)
• titan: ca. 4,5 g/cm³ (4 500 kg/m³)
• typiske tekniske plasttyper: ofte 1,0–1,5 g/cm³

Merk: Bruk leverandørens faktiske tetthetstall der det finnes. Verdiene over er kun praktiske standarder.

Nå har du råemnevekt per del.

---

4. Kapp, spill og standardformater – den delen mange undervurderer

Ferdig del veier alltid mindre enn summen du kjøper inn. Verkstedet må forholde seg til:

• standardlengder på stang (f.eks. 6 m)
• standard platemål (f.eks. 1 500 × 3 000 mm)
• kapp mellom deler
• restbiter som ikke kan brukes effektivt

Som innkjøper/prosjektleder bør du forholde deg til materialforbruk per del, ikke bare ferdig del-vekt.

4.1 Enkelt anslag på kapp og spill

En brukbar tilnærming for tidligfase:

• enkle, rektangulære deler fra plate → legg til 10–20 % på beregnet råemnevekt
• mer komplekse former fra plate / brenneemner → 20–40 % tillegg
• rundstang der lengder kan utnyttes godt → 5–15 % tillegg

I praksis kan du skrive i beregningen din:

«Råemnevekt per del ~ X kg. Forventet forbruk inkl. kapp og spill: X × 1,2 kg.»

4.2 Flere deler fra samme plate eller stang

Hvis du vet at flere like deler skal produseres samtidig, kan verkstedet ofte utnytte formatene bedre.

Da kan du:

• regne på hele platen eller hele stangen
• dele vekten på antall deler, og legge til en moderat faktor (f.eks. 10–20 %) for restbiter

Praktisk grep: Ta dette opp i dialog med verkstedet og be om et grovt estimat på forventet materialutnyttelse ved gitt volum.

---

5. Materialkvalitet: Når type stål driver pris – og når det ikke gjør det

Når du har et anslag på kg per del, gjenstår spørsmålet: pris per kg.

Dette påvirkes av:

• materialgruppe (konstruksjonsstål, rustfritt, syrefast, aluminium, spesialstål, titan)
• dimensjon (odd dimensjon kan være dyrere enn standard)
• krav til sertifikater og sporbarhet

5.1 Konstruksjonsstål vs. rustfritt/syrefast

I mange industriprosjekter står du reelt mellom:

• «vanlig» konstruksjonsstål (f.eks. S235, S355)
• rustfritt eller syrefast (f.eks. 304/1.4301, 316L/1.4404)

Konsekvenser:

• råvarepris per kg er høyere for rustfritt/syrefast
• maskinerbarhet er dårligere → mer maskintid og verktøyslitasje
• ofte høyere krav til sertifikater og sporbarhet

Når du estimerer materialkostnad i tidligfase, bør du derfor:

1. Regne vekt basert på verste-case-materiale (tyngst av kandidatene).
2. Ha to scenarier i kalkylen din:

• scenario A: konstruksjonsstål
• scenario B: rustfritt/syrefast

Da ser du umiddelbart hvor stor andel av totalkost som er følsom for materialvalg.

5.2 Sertifisert vs. «standard» materiale

Krav til sertifikater (f.eks. EN 10204 3.1) kan gi:

• høyere råvarepris per kg
• færre mulige leverandører → lengre leveringstid

Som innkjøper bør du derfor eksplisitt skille mellom:

• materialkost uten sertifikat
• materialkost med sertifikat

selv om du bare har grove anslag.

---

6. Praktisk eksempel: Fra tegning til estimert materialkost

Under ser du en forenklet måte å strukturere regningen på. Tall er kun illustrasjon, ikke faktiske priser.

6.1 Utgangspunkt

Anta at du har:

• en aksel i rustfritt stål
• ferdig målt lengde: 620 mm
• største diameter: 60 mm

Du vurderer syrefast (1.4404) vs. konstruksjonsstål (S355) i tidligfase.

6.2 Råemnevalg

Du velger sannsynlig råemne:

• rundstang Ø60 (eller nærmeste standard over)
• råemnelengde per del: f.eks. 650 mm for å ha kappemargin

6.3 Volum og vekt

1. Beregn volum for sylinder:
   ( V = \pi \cdot r^2 \cdot L )

2. Gang med tetthet for valgt materiale for å få kg per del.

3. Legg til f.eks. 10–15 % for kapp og spill.

6.4 To materialscenarier

Lag et enkelt notat/ark:

• vekt per del (inkl. spill): X kg
• antall deler: N
• totalt materialforbruk: X × N kg
• estimer pris per kg for:
• S355
• 1.4404 (syrefast)

Resultatet er to tall som du kan bruke til:

• intern budsjettering
• diskusjon med konstruktør om materialvalg
• kontroll mot leverandørens materiallinje i tilbudet

Poenget er ikke å treffe eksakt – men å eie nok av regnestykket til å stille presise spørsmål hvis tilbudet avviker mye.

---

7. Hvordan bruke egne estimater inn i forespørsel og tilbudsdialog

Egne materialanslag er ikke en fasit du skal presse på verkstedet, men et sammenligningsgrunnlag.

7.1 I forespørselsfasen

Du kan legge ved i e-post eller tilbudsdokument:

«Vi har selv estimert råemneforbruk til ca. X kg per del inkl. kapp (basert på ØY og lengde Z). Gi gjerne beskjed hvis dere ser vesentlige avvik eller bedre utnyttelse.»

Dette signaliserer at:

• du har gjort hjemmeleksen
• du inviterer til faglig korrigering, ikke bare prispress

7.2 Ved sammenligning av tilbud

Når du får tilbud fra flere leverandører, se på materiallinjen:

• ligger materialkg og -pris noenlunde rundt det du hadde forventet?
• er det én leverandør som skiller tydelig ut på materialforbruk eller pris?

Still konkrete spørsmål:

• «Dere har kalkulert med ca. X kg per del. Vi har selv anslått Y kg. Hva forklarer forskjellen?»
• «Ser dere mulighet til å bruke et annet format (rør/plateprofil) for å redusere materialforbruket?»

Dette gir ofte mer målrettede forbedringer enn å be alle «skjerpe prisen».

---

8. Designvalg som har størst effekt på materialforbruk

Selv om denne artikkelen handler om beregning, vil du ofte se at små justeringer i design gir stor effekt på materialkost.

8.1 Dimensjoner som tvinger deg opp i neste standardformat

Eksempel:

• plate 21 mm tykk i stedet for 20 mm → krever kjøp av neste tykkelse eller spesialformat
• rund aksel 101 mm i stedet for 100 mm → tvinger bruk av større stangdimensjon

Som tommelfinger:

• sjekk om hoveddimensjoner kan tilpasses standard uten at funksjon lider

8.2 Massivt vs. rør/profiler

• en solid aksel kan noen ganger byttes til rørprofil med samme funksjon
• store, massive plater kan i noen tilfeller brytes opp i profiler og tynnere elementer

Diskuter med konstruktør og verksted:

• kan vi redusere volumet uten å ofre stivhet eller styrke?

8.3 Integrerte deler vs. skrudde moduler

• én stor blokk som maskineres mye i → høyt volum og mye spill
• delt løsning med flere mindre komponenter → mindre volum per del, enklere råemner

Dette har også konsekvenser for maskintid og montasje, men på material-siden vil du ofte se tydelig effekt.

---

9. Slik dokumenterer du materialforutsetninger i prosjektet

For å unngå misforståelser internt og mot verkstedet er det lurt å skrive ned de viktigste materialforutsetningene.

En enkel mal per del/prosjekt kan inneholde:

• valgt materialkvalitet (standard + betegnelse)
• alternativ(e) materialer som er vurdert og hvorfor de ble valgt bort/med
• beregnet råemneform og volum/vekt per del
• antatt kapp-/spillfaktor (f.eks. 20 %)
• om sertifikater kreves (og i så fall hvilken type)

Dette gjør det enklere å:

• sammenligne tilbud
• forstå avvik i ettertid
• gjenbruke vurderinger i senere prosjekter

---

10. Praktisk sjekkliste før du sender neste forespørsel

Bruk denne sjekklisten for deler der materialkost betyr noe for totalen.

1. Råemnevalg

• [ ] Vi har valgt sannsynlig råemneform (plate, stang, blokk, rør).
• [ ] Vi har tatt ut en enkel størrelse på råemnet som dekker ferdig del.

1. Volum og vekt

• [ ] Vi har grovt beregnet volum for råemnet.
• [ ] Vi har omregnet til vekt med passende tetthet.

1. Kapp og spill

• [ ] Vi har lagt til en nøktern faktor for kapp og spill (minst 10–20 %).
• [ ] Vi har vurdert om flere deler kan tas fra samme format for bedre utnyttelse.

1. Materialvalg

• [ ] Vi har vurdert minst to realistiske materialkvaliteter der det er relevant.
• [ ] Vi har notert om materiale skal være sertifisert eller ikke.

1. Intern bruk

• [ ] Vi har et estimat på total materialvekt og -kost per del/serie til intern budsjettering.
• [ ] Vi har formulert 1–2 konkrete spørsmål vi vil stille verkstedet om materialforbruk eller alternativer.

---

FAQ om beregning av materialkostnad ved maskinering

1. Hvor nøyaktig må vi være på materialkost i tidligfase?

Det holder å være på riktig nivå, ikke på kronen. Målet er å se om du snakker om hundrevis, tusenvis eller titusenvis av kroner i materialkost per del/serie – og hvilke valg som flytter deg mellom disse nivåene. Senere i prosessen vil verkstedet uansett gjøre sin egen, mer nøyaktige kalkyle.

2. Bør vi alltid be leverandøren spesifisere kg-pris og kg-forbruk i tilbudet?

For deler der materialkost utgjør en vesentlig del av totalen, er det fornuftig. Det gir bedre innsikt og gjør det enklere å sammenligne tilbud. For helt små eller enkle deler kan det være tilstrekkelig med en samlet pris så lenge du forstår hoveddrivere.

3. Hvordan håndterer vi usikkerhet rundt kapp og spill i egne beregninger?

Bruk intervaller. Noter for eksempel at «materialforbruk per del antas å ligge mellom X og Y kg avhengig av utnyttelse av plate/stang». Diskuter dette eksplisitt med verkstedet – ofte kan de si om du ligger nær minimum eller maksimum basert på sin erfaring.

4. Kan vi bruke leverandørens kg-pris som standard i våre kalkyler?

Du kan bruke historiske kg-priser som referanse, men vær oppmerksom på at materialpriser svinger og at andre prosjekter kan ha hatt andre sertifikat- eller dimensjonskrav. Bruk dem som pekepinn, ikke som fast fasit. Spør heller leverandøren om typiske prisnivåer per materialgruppe når du lager nye budsjetter.

5. Når bør vi la materialvalget være åpent i forespørselen?

Hvis funksjonen kan løses med flere materialer, og du ikke har spesifikke regelverks- eller kundekrav, kan det være lurt å beskrive funksjon og miljø (korrosjon, temperatur, mekanisk last) og be verkstedet foreslå materialalternativer med tilhørende prisforskjell. Det gir ofte bedre totaløkonomi enn å låse seg til en vane-kvalitet tidlig.

6. Hvordan henger materialkost sammen med maskintid?

Tyngre og vanskeligere materialer (rustfritt, syrefast, titan, herdbare stål) gir ofte både høyere råvarepris per kg og mer maskintid per kg enn enkle konstruksjonsstål eller aluminium. Når du vurderer materialvalg, bør du derfor ikke bare se på kg-pris, men også konsekvens for maskineringstid, verktøyslitasje og risiko for vraking.

For mer generell kontekst om prosesser, materialer, toleranser og øvrige kostnadsdrivere i maskinering, kan du lese mer om dette i vår hovedartikkel om maskinering.