Kost/nytte av mobil maskinering: Beslutningsguide for industribedrifter

Hva denne artikkelen faktisk dekker

Denne artikkelen handler kun om kost/nytte-vurdering av mobil maskinering – altså når det lønner seg å ta maskinering ut til anlegget i stedet for å demontere og sende deler inn til verksted.

Ikke en generell innføring i maskinering. Ikke en teknisk gjennomgang av metoder.

Fokus er beslutningsstøtte for tekniske ledere, innkjøpere og driftsansvarlige:

hvordan du strukturerer kost/nytte for mobil maskinering vs. verkstedjobb
hvilke spørsmål du må ha svar på før du velger
hvordan du regner inn stillstand, demontering, transport og risiko
når mobil maskinering er feil valg selv om det er teknisk mulig

For en bredere innføring i prosesser, kvalitet og kostnadsdrivere i maskinering kan du lese mer om dette i vår hovedartikkel om maskinering.

1. Når er mobil maskinering et reelt alternativ økonomisk?

Det første spørsmålet er ikke om jobben kan gjøres med mobil maskinering, men om det er økonomisk fornuftig.

Du bør vurdere mobil maskinering når minst to av punktene under er sanne:

demontering og remontering krever mye rigg, løft eller inngrep i andre systemer
komponenten er stor, tung eller integrert i konstruksjon/fundament
stillstandskost per time er høy
tilgjengelig transportvei er komplisert (trange sjakter, dekker, høyder)
du uansett trenger presis maskinering på stedet (f.eks. innretting mot eksisterende strukturer)

Hvis ingen av disse punktene gjelder, vil en klassisk verkstedjobb nesten alltid være rimeligere.

2. Kostbildet: Hva du faktisk må ta med i regnestykket

For å sammenligne mobil maskinering og verkstedjobb må du se bredere enn tilbudsprisen.

2.1 Kostnadselementer ved mobil maskinering

Typiske poster:

ingeniørtid/forprosjekt (vurdering, måling, planlegging)
rigg og mobilisering (reise, oppmøte, etablering på stedet)
faktisk maskineringstid på anlegget
støtteutstyr: stillas, lift, kran, avsperring
intern bemanning hos deg (driftsstøtte, HMS, permitteringer i området)

I tillegg kommer kost ved:

eventuell nedstenging av områder rundt jobben
koordineringsmøter og sikker jobb-analyser (SJA)

2.2 Kostnadselementer ved verkstedjobb

Her må du regne med:

demontering og remontering (internt eller hos leverandør)
løft og intern transport ut/inn av anlegg
frakt til og fra verksted
selve maskineringen på verksted
eventuelle ekstra oppstartskostnader pga. spesialoppspenning

Og i begge alternativer: kostnad ved stillstand hvis utstyr må stå underveis.

3. Stillstandskost: Den største, men oftest underestimerte posten

For de fleste industribedrifter er stillstand den største enkeltkostnaden i vurderingen.

3.1 Slik estimerer du stillstandskost

Lag en enkel vurdering for det aktuelle utstyret:

direkte tapt produksjon (inntekt eller dekningsbidrag per time/dag)
ekstra bemanning eller overtid for å ta igjen etterslep
eventuelle kontraktsbøter eller forseelsesgebyr

For mange anlegg er det tilstrekkelig å komme frem til et konservativt intervall, ikke et eksakt tall. Poenget er å se om du snakker om:

noen tusen kroner per dag
hundretusener per dag
mer enn det

3.2 Hvorfor dette ofte tipper valget mot mobil maskinering

Hvis du har:

høy stillstandskost
lang estimert demonterings-/transporttid

… vil selv en tilsynelatende dyr mobil-jobb kunne lønne seg. Tidsbesparelsen spiser opp merkostnaden raskt.

4. Praktisk kost/nytte-modell: Mobil maskinering vs. verksted

Under er en struktur du kan bruke hver gang du vurderer mobil maskinering.

4.1 Definer to scenarier

Scenario A – Verkstedjobb
Hele eller deler av komponenten tas ut og kjøres til verksted.
Scenario B – Mobil maskinering
Jobben gjøres på stedet, med mobilt utstyr.

4.2 Informasjon du må hente inn

For begge scenarier trenger du:

estimert demonterings-/remonteringsbehov (timer, rigg, personell)
forventet maskineringstid (verksted vs. mobil)
behov for tilkomstløsninger (stillas, lift, kran)
nødvendig nedstengning av annet utstyr/områder

Be mekanisk leverandør gi estimerte intervaller på timer og rigg for begge alternativer – ikke bare pris på én løsning.

4.3 Strukturer kost/nytte-vurderingen

Sett opp et enkelt skjema (internt Excel e.l.) med følgende linjer per scenario:

A1/B1: Demontering og remontering (interne og eksterne timer)
A2/B2: Transport og logistikk
A3/B3: Selve maskineringen
A4/B4: Tilkomsttiltak (stillas, lift, kran osv.)
A5/B5: Planlagt stillstandstid og anslått stillstandskost
A6/B6: Risikopremie (se eget avsnitt under)

Du får da et samlet kostbilde per alternativ, der du ser hvor forskjellene faktisk ligger.

5. Risiko og usikkerhet – hvordan du priser det inn

To løsninger kan ha lik forventet kostnad, men svært ulik risiko.

5.1 Typiske risikoelementer ved verkstedjobb

uforutsett kompleks demontering (rust, deformasjon, skjulte inngrep)
skade under løft og transport
problemer med innretting ved remontering

Justering i praksis:

vurder sannsynlighet for at demontering tar vesentlig lenger tid enn antatt
vurder sannsynlighet for ekstrajustering ved innkjøring (vibrasjon, lekkasje, feilinnretting)

5.2 Typiske risikoelementer ved mobil maskinering

dårligere tilkomst enn antatt (mer rigg, ekstra dag)
vanskelig å oppnå ønskede toleranser på stedet
overraskelser i HMS-bildet (støy, støv, gasser, ATEX-krav)

Justering i praksis:

be leverandør eksplisitt beskrive forutsetninger (plass, tilkomst, HMS) og hvordan avvik håndteres
vurder mer-tid ved at deler av jobbet må gjentas eller fullføres på verksted likevel

5.3 En enkel måte å prise risiko på

Du trenger ikke en avansert modell. For hver løsning kan du:

Identifisere 2–3 verst tenkelige, men realistiske scenarier (ikke ekstremtilfeller).
Grovanslå sannsynlighet og kost for hvert scenario.
Summere et risikopåslag (for eksempel som et intervall eller prosent på totalkost).

Poenget er å synliggjøre at den billigste løsningen på papiret ikke nødvendigvis er den med lavest forventet totalkost.

6. Beslutningskriterier: Når mobil maskinering vanligvis lønner seg

Basert på strukturen over kan du koke det ned til noen enkle tommelregler.

Mobil maskinering er ofte riktig når:

tiden du sparer i demontering/transport/remontering er betydelig
stillstandskost per time er høy
det finnes rimelig tilkomst for maskiner og personell
du uansett trenger innretting og bearbeiding mot eksisterende konstruksjon på stedet

Verkstedjobb er som regel riktig når:

komponenten kan demonteres sikkert og relativt raskt
stillstandskost er moderat, eller du kan kjøre midlertidige løsninger
toleransekrav er strenge og enklest oppnåelige i kontrollerte verkstedforhold
miljøet rundt utstyret gjør feltjobben tung (ATEX, trange rom, dårlig klima)

7. Slik gjennomfører du en strukturert kost/nytte-vurdering i praksis

Under er en konkret arbeidsform du kan bruke sammen med leverandør.

7.1 Forberedelser internt

Før du kontakter leverandør, samle dette:

kort funksjonsbeskrivelse av utstyret og konsekvens ved stopp
tilgjengelig informasjon om dimensjoner, plassering og tilkomst (gjerne bilder/skisser)
grov vurdering av dagens stillstandskost per time/dag

7.2 Felles vurderingsmøte (30–60 minutter)

Agenda med leverandør:

Funksjon, konsekvens ved feil og akseptabel risiko
Gjennomgang av geometrien: hva må maskineres og med hvilke krav
To alternative gjennomføringsmodeller

verkstedjobb (inkl. demontering/transport)
mobil maskinering

Estimering av tidsbruk, rigg og avhengigheter for begge.

Be leverandør være tydelig på:

hva de ser som hovedkostdrivere i hvert alternativ
hvor usikkerheten er størst

7.3 Dokumenter og ta beslutningen

Etter møtet bør du ende opp med:

et kort notat eller skjema som beskriver begge alternativer
vurdering av kost, stillstand og risiko
tydelig, begrunnet valg – med forutsetninger

Dette gjør det også enklere å forsvare beslutningen internt og lære av den i etterkant.

8. Typiske feil i kost/nytte-vurderinger – og hvordan du unngår dem

8.1 Å ignorere egen tidsbruk og koordinering

Intern tid til planlegging, møter, HMS og logistikk blir ofte overseet.

Tiltak:

før opp egne timer (ledelse, HMS, drift) som egen linje i vurderingen
vær eksplisitt: mobil maskinering krever som regel mer koordinering per time maskintid enn en ren verkstedjobb

8.2 Å undervurdere demonteringsrisiko

Det er lett å anta at demontering/remontering går «som sist». På eldre anlegg stemmer det sjelden.

Tiltak:

involver erfarne vedlikeholdsfolk i estimatet, ikke bare prosjekt
ta høyde for rust, fastbrente forbindelser og mindre tilgjengelige steder

8.3 Å se bort fra langtidseffekt

En «billig» engangsløsning kan gi flere problemer senere.

Eksempler:

dårlig innrettet aksel som gir høyere slitasje og vibrasjoner
udefinerte bearbeidingsflater som gjør fremtidige jobber vanskeligere

Tiltak:

vurder om løsningen du velger gir bedre eller dårligere utgangspunkt for neste vedlikeholdsrunde

9. Enkel beslutningsmal du kan gjenbruke

Under er en kort beslutningsmal som kan brukes direkte:

Stillstand og konsekvens
– Hva koster det per dag/time at utstyret står?
– Hvilke sikkerhets- eller leveransekonsekvenser har lengre stopp?
Demonterbarhet
– Kan komponenten tas ut og inn på én–to dager uten store inngrep?
– Er det høy risiko for skade ved løft og transport?
Tilkomst for mobil maskinering
– Er det fysisk plass til utstyr, operatører og tilkomst (stillas/lift)?
– Påvirker miljø (varme, gass, støv) gjennomførbarheten?
Tekniske krav
– Er toleranser og overflater realistisk oppnåelige på stedet?
– Er det behov for omfattende måling og dokumentasjon underveis?
Kost og risiko
– Hva er forventet totalkost for hver løsning (inkl. egen tid og stillstand)?
– Hvilke risikoer gir størst mulig tillegg, og hvor sannsynlige er de?

Hvis svarene peker mot høy stillstandskost, vanskelig demontering og ok tilkomst, er mobil maskinering som regel riktig. Er bildet motsatt, bør du normalt velge verkstedjobb.

10. FAQ om kost/nytte ved mobil maskinering

1. Hvordan kan vi bruke leverandøren aktivt i kost/nytte-vurderingen uten å miste forhandlingskraft?

Del funksjon, konsekvenser ved stopp og grove rammer for kost, men unngå å låse deg til én løsning tidlig. Be eksplisitt om to alternative skisser (verksted vs. mobil) med åpent begrunnet tids- og kostbilde, og bruk det som utgangspunkt for både teknisk valg og prisdiskusjon.

2. Bør vi alltid hente inn pris på både mobil og verkstedjobb?

Nei. Men ved jobber med høy stillstandskost eller krevende demontering er det ofte verdt innsatsen. For små, enkle komponenter som lett kan demonteres er det sjelden nødvendig; der vil verkstedløsning nesten alltid være mest kostnadseffektiv.

3. Hvordan håndterer vi usikkerhet i estimert stillstandskost?

Bruk intervaller og scenarier i stedet for étt tall. Regn på et konservativt lavt og et høyt anslag. Hvis mobil maskinering lønner seg selv ved lavt anslag, er beslutningen robust. Hvis valg av løsning bytter ved små endringer i forutsetningene, bør du grave dypere i tallene.

4. Hva gjør vi hvis mobil maskinering bare kan løse 80 % av problemet?

Da må du se på totalpakke: mobil + etterfølgende verkstedarbeid vs. ren verkstedløsning. I noen tilfeller er det mest fornuftig å bruke mobil maskinering til å stabilisere situasjonen raskt (komme i drift), og deretter planlegge en mer omfattende verkstedjobb senere.

5. Hvilke jobber er nesten alltid feil å løse med mobil maskinering, uansett?

Jobber der:

delen er liten og lett tilgjengelig
du har lav stillstandskost
du trenger svært høy presisjon og omfattende måling som er enklere i verkstedmiljø

Da gir mobil maskinering unødvendig høy timepris og koordinasjonskost uten reell tidsgevinst.

6. Hvor ofte bør vi revidere vår egen praksis rundt mobil maskinering?

Minst én gang i året, eller etter større enkeltjobber. Bruk gjennomførte prosjekter som case: hva ble faktisk kost, faktisk stillstand og faktisk risikoresultat sammenlignet med plan? Juster interne tommelregler og beslutningsmaler deretter.

For mer generell kontekst rundt prosesser, kvalitet, toleranser og kostnadsdrivere i maskinering kan du lese mer om dette i vår hovedartikkel om maskinering.

kontakt oss

Send oss en forespørsel

Message sent!

An error has occurred somewhere and it is not possible to submit the form. Please try again later.