Stålsveising: Metoder, materialer og beste praksis for industribedrifter

Hva er stålsveising – og når er det riktig løsning?

Stålsveising handler om å sammenføye stål ved å smelte grunnmaterialet med eller uten tilsetningsmateriale. Når sveisen er riktig utført, blir skjøten like sterk – eller sterkere – enn stålet rundt.

For en industribedrift er stålsveising sjelden et mål i seg selv. Det er et virkemiddel for å:

produsere bærende konstruksjoner
lage trykkpåkjente komponenter (rør, tanker, beholdere)
reparere kostbart utstyr i stedet for å bytte det ut
tilpasse standardkomponenter til spesielle formål

Stålsveising er spesielt aktuelt når:

du trenger høy mekanisk styrke
skrue-/bolteforbindelser gir for store toleranser eller for mye vekt
du må sikre tetthet (væsker, gass, vakuum)
du har store volumer og ønsker automatisering (robot-/lasersveising)

Hovedtyper stål – og hva de betyr for sveising

Valg av sveisemetode, tilsats og varmeinnstilling avhenger først og fremst av hvilken type stål du sveiser.

Ulegert og lavlegert stål

Dette er «vanlig konstruksjonsstål» (f.eks. S235, S355). Egenskaper:

Relativt lett å sveise
Lavt karboninnhold
Tåler en del varme uten å bli sprøtt

Bruksområder:

Stålkonstruksjoner (haller, rammer, bjelker)
Maskinstativ
Enkle rør- og platekonstruksjoner

Typiske metoder: MIG/MAG, MMA (pinne), MAG-robotsveising.

Rustfritt stål

Rustfrie ståltyper (f.eks. 304, 316) har høy korrosjonsbestandighet på grunn av høyt innhold av krom (og ofte nikkel og molybden).

Viktige konsekvenser for sveising:

Varmepåvirket sone (HAZ) kan miste korrosjonsmotstand (sensibilisering)
Høyere termisk utvidelse → større risiko for deformasjoner
Må beskyttes godt mot oksygen under sveising (gass og ofte baksideskjerming)

Typiske metoder: TIG, MIG (med passende tråd og gass), orbital rørsveising.

Kilder:

Syrefast stål

Syrefast stål er en undergruppe rustfritt stål, typisk med molybden (f.eks. 1.4404 / 316L). Det brukes der miljøet er spesielt korrosivt – kjemisk industri, maritim sektor og prosessindustri.

Konsekvenser for sveising:

Krever riktig tilsats (match mot stålkvalitet, ofte lavkarbon «L»-kvaliteter)
Ofte krav til dokumentert metode (WPS), prosedyrer og sertifiserte sveisere
Veldig følsomt for forurensning fra karbonstål (slipeskiver, verktøy, støv)

Praktisk eksempel: Når du sveiser syrefaste rekkverk eller rør på båt eller i prosessanlegg, må hele sveiseområdet være rent, og verktøy må være dedikert kun til rustfritt/syrefast.

Kilde:

Diskusjonserfaringer: https://baatplassen.no/i/topic/89797-sveise-syrefast-hva-trenger-man-og-hvordan-gj%C3%B8r-man-det/

Galvanisert stål

Galvanisert stål er karbonstål belagt med sink for korrosjonsbeskyttelse.

Ved sveising skjer det to ting:

Sinklaget brenner av lokalt → røyk som er helsefarlig
Området rundt sveisen mister galvaniseringen → trenger etterbehandling (maling, sinkspray e.l.)

Sveising av galvanisert stål krever:

God ventilasjon og punktavsug
Ofte fjerning av sinklaget i varmeområdet før sveising
Egnede parametre for å redusere porer og sprut

Kilde:

https://dynalaserstech.com/no/laser-welding-galvanized-steel-guide/

Styrkeklasser og sveisbarhet

Jo høyere styrke og jo høyere karbon- og legeringsinnhold, desto mer krevende blir stålet å sveise. Typiske utfordringer:

Sprekkfare (kaldsprekker, hydrogensprekker)
Behov for forvarming
Kontrollert varmeinput

En enkel tommelfingerregel:

Vanlig konstruksjonsstål (S235–S355): Relativt lettsveiset
Høyfast stål (S460 og opp): Krever faglig vurdering av WPS, forvarming og etterbehandling

De viktigste sveisemetodene for stål

Det finnes en rekke prosesser, men i norsk industri dominerer noen hovedmetoder.

MIG/MAG-sveising (Gassmetallbuesveising)

MIG/MAG er den mest brukte metoden i verksteder og produksjon.

MIG: Inert gass (argon/helium) – typisk for aluminium og rustfritt
MAG: Aktiv gass (CO₂ eller blanding) – typisk for ulegert og lavlegert stål

Fordeler:

Høy produktivitet
Egnet for halvautomatisk og robotsveising
Relativt enkel å lære

Ulemper:

Krever skjermgass → værfølsom utendørs
Mer sprut ved feil innstillinger og billig tråd/gass

MIG/MAG er førstevalget for mange:

serieproduksjon av stålkomponenter
verkstedarbeid på konstruksjonsstål
automatiserte sveiseceller

Kilder:

TIG-sveising (Tungsten Inert Gas)

TIG er prosessen for høy presisjon og estetisk pene sveiser.

Typiske bruksområder:

Rustfritt og syrefast rør (mat, farmasi, offshore)
Tynne plater (0,5–3 mm)
Der utseende og renhet er kritisk

Fordeler:

Svært kontrollert varmeinnputt
Renslige, pene sveiser
Ingen sprut

Ulemper:

Lavere hastighet enn MIG/MAG
Krever mer kompetanse og håndlag

Selv om TIG ofte forbindes med spesialarbeid, er den forretningskritisk i segmenter med strenge hygienekrav og dokumentasjonskrav.

Kilder:

MMA / Pinneelektrodesveising

MMA (Manual Metal Arc) – ofte kalt pinne- eller elektrodesveising – er den klassiske, enkle metoden.

Fordeler:

Lite utstyr, høy mobilitet
Tåler trekk og moderat vind
Funker godt på skittent/korrodert stål (med riktig elektrode)

Ulemper:

Lavere produktivitet
Mer etterarbeid (slagg, sliping)

Brukes ofte til:

Vedlikehold og reparasjon ute i felt
Tykkere stål på byggeplass
Mindre jobber der det ikke lønner seg å rigge gassanlegg

Lasersveising

Lasersveising er i vekst, spesielt i høykostindustri.

Egenskaper:

Ekstremt konsentrert varme → smal sveisesone
Svært høy hastighet i tynnplate og automatiserte linjer
Mulig å kombinere med MIG/MAG (hybridlasersveising)

Spesielt interessant for:

Bilindustri (tunnplate, sinkbelagt stål)
Serieproduksjon av stålkabinetter, skap, hvitevarer

Kilde:

https://dynalaserstech.com/no/laser-welding-galvanized-steel-guide/

Oversikt: Hvilken metode passer hvor?

| Bruksområde | Typisk material | Anbefalt metode | |------------------------------------|-----------------|---------------------| | Konstruksjonsstål, rammer, bjelker | S235–S355 | MAG / MMA | | Rustfrie prosessrør | 304/316 | TIG (ev. orbital) | | Vedlikehold ute i felt | Konstruksjonsstål | MMA | | Tynnplate i serieproduksjon | Galvanisert / kaldvalset | MAG / laser | | Syrefaste rekkverk og beslag | 316L | TIG / puls-MIG |

Grunnleggende prinsipper for god stålsveising

Uansett metode og materialtype er det noen faste prinsipper som avgjør om sveisen blir teknisk god.

1. Riktig forberedelse av fugen

Feil og mangelfull forberedelse er en av de vanligste årsakene til sveisefeil.

Viktige punkter:

Rengjøring: Fjern rust, maling, olje, fett og fukt.
Fas: Tykkere materiale krever avfasning for å sikre gjennomsmelting.
Tilpasning: Riktig luftspalte og jevn åpning langs hele fugen.
Oppspenning: God innspenning minsker deformasjoner og hindrer at deler flytter seg under sveising.

2. Varmeinputt og varmekontroll

Varmeinputt (energi per lengdeenhet) styrer mye:

For lav varme → manglende gjennomsmelting og bindefeil
For høy varme → for stor HAZ, deformasjon, strukturendringer

Faktorer som påvirker:

Strøm (A)
Spenning (V)
Svehastighet (cm/min)

I praksis må du følge kvalifisert WPS (welding procedure specification) for kritiske konstruksjoner. For enklere arbeid kan du bruke produsentens anbefalte tabeller som utgangspunkt.

3. Sveisestilling og rekkefølge

Sveisestillingen (PA, PB, PC osv.) har stor innvirkning på:

valg av tilsettsmateriale (trådtype/diameter, elektrode)
parametre (varme, trådmatingshastighet)
mulig svehastighet

Rekkefølgen på sømmer er viktig for å:

redusere oppbygging av spenninger
minimere deformasjon og vridning

En bevisst sveisesekvens er avgjørende ved større stålkonstruksjoner.

4. Tilsatsmateriale og gass

Valg av riktig tråd/elektrode og gass er avgjørende for:

mekaniske egenskaper
korrosjonsbestandighet
sveiseøkonomi

Eksempler:

Konstruksjonsstål S355 → vanlig MAG-tråd (f.eks. G3Si1) og blandgass (f.eks. Ar/CO₂)
Syrefast 316L → tilsvarende 316L-tilsats, argon-basert gass, ev. ekstra nitrogen for spesiell korrosjonsmotstand

Sikkerhet ved stålsveising

Stålsveising innebærer betydelig risiko. Arbeidsgiver er ansvarlig for å følge arbeidsmiljøloven, relevante forskrifter og HMS-standarder.

Personlig verneutstyr (PPE)

Minimumsverneutstyr:

Sveisehjelm med riktig skyggenivå (fast eller automatisk)
Sveiseklær i flammehemmende materiale
Hansker tilpasset metode (varme, fingerfølelse)
Vernebriller under sliping og kapping
Vernesko med tåvern og spikertramp

Ved sliping og kapping kommer i tillegg:

Hørselsvern
Støvmaske ved sliping av belegg og maling

Kilder:

Oppsummeringer og praksis: https://www.biltema.no/nytt-og-nyttig/inspirasjon/sveis-trygt-hjemme/

Røyk, gass og ventilasjon

Sveiserøyk kan inneholde:

Metallpartikler (jern, mangan, krom, nikkel)
Gasser (ozon, nitrogenoksider)
Sinkrøyk ved galvanisert stål

Risiko:

Akutte plager (irritasjon i luftveier, hodepine)
Langtidseffekter (lungesykdom, kreft ved enkelte stoff)

Tiltak:

Punktavsug ved sveiseområdet
Generell ventilasjon i hall
Ved galvanisert stål: ekstra ventilasjon og lavest mulig varmetilførsel

Kilde:

https://dynalaserstech.com/no/laser-welding-galvanized-steel-guide/

Brann- og eksplosjonsfare

Stålsveising genererer gnister, smeltet metall og varm røyk.

Konkrete farer:

Antenning av støv, gass eller brennbart materiale
Skjult brann i hulrom og bak kledning

Tiltak:

Rydd og skjerm området før start
Bruk gnistskjermer og tepper
Ha tilgjengelig slukkemiddel (pulver, CO₂, brannteppe)
Vakt etter sveising ved høy risiko (varmearbeidstillatelse)

Hvorfor stålsveising er forretningskritisk i 2025

Det er tre hovedtrender som gjør sveiseprosesser til en strategisk faktor i industribedrifter.

1. Kostnadspress og konkurranse

Arbeidskraft er dyr i Norge.
Stålpriser og logistikk varierer kraftig.
Kundene forventer kort leveringstid og høy og stabil kvalitet.

Bedrifter som har kontroll på sveisemetodikk, automatiseringsgrad og kvalitet klarer å:

redusere omarbeid og skrap
kutte manntimer per produsert enhet
levere forutsigbar kvalitet flere ganger på rad

2. Dokumentasjons- og kvalitetskrav

Standarder som EN 1090 (stålkonstruksjoner), EN ISO 3834 (sveisekvalitet) og bransjekrav i offshore, energi og prosessindustri gjør at:

sveising ikke lenger kan være «håndverk på gefühlen»
prosedyrer, WPS-er, WPQR-er og sporbarhet er nødvendige for å kunne levere

Uten kontroll på stålsveisingen kan du i praksis bli utestengt fra de mest lønnsomme prosjektene.

3. Automatisering og robotisering

I 2025 er robot- og lasersveising ikke bare for «de største». Modulbaserte løsninger og rimeligere utstyr gjør dette aktuelt også for mellomstore verksteder.

Virksomheter som er tidlig ute med:

standardiserte deler og fiksturer
optimaliserte MIG/MAG-parametre
integrerte QC-løsninger

vil ligge foran konkurrentene når volumene øker.

Hva stålsveising kan gi en bedrift i praksis

Direkte effekter

Lavere enhetskostnad: Riktig metodevalg og parameteroppsett kan redusere sveisetid per del betydelig.
Høyere produktivitet: Mindre omarbeid, mindre venting og bedre flyt gjennom produksjonen.
Lengre levetid på produkter: Sveiser med riktig penetrasjon og lav risiko for sprekk gir færre reklamasjoner.

Indirekte effekter

Bedre omdømme: Dokumenterte prosesser, pene sveiser og få avvik gir tillit hos kunder og inspektører.
Enklere skalering: Standardiserte sveisemetoder gjør det lettere å skalere opp produksjon og innføre robotceller.
Mer attraktiv arbeidsplass: Moderne utstyr, god HMS og faglig miljø gjør det enklere å rekruttere og holde på dyktige fagfolk.

Eksempel: Optimalisering av en enkel sveis

En bedrift som produserer bærende rammer i S355 med MAG-sveising kan ved å:

redusere unødvendig sveisemengde (kortere strenger, riktig kilsveisstørrelse)
optimalisere tråddiameter og gass
justere parametre etter faktiske materialtykkelser

ofte hente ut 10–30 % tidsbesparelse på én operasjon – uten å redusere sikkerhet.

Nøkkelutstyr for profesjonell stålsveising

Sveiseapparater

Valg av maskin styres av:

Hvilke metoder du trenger (MAG, TIG, MMA, plasma)
Materialtykkelser
Hvor mye du skal sveise (duty cycle)

Eksempler på typiske maskiner:

Inverterbasert MIG/MAG for verksted og tynnplate
Kombiapparat MIG/MAG + MMA for bygg og vedlikehold
Egen TIG-maskin (med AC/DC hvis også aluminium)

Kilder (for oversikt og praktiske guider, ikke nødvendigvis som anbefalt leverandør):

Tilleggsutstyr

For effektiv og trygg drift trenger du i praksis:

Slippemaskiner og kappskiver
Oppsveisebord og fiksturer
Måleverktøy (vinkler, målebånd, lasersystemer)
Sveisevogner og kabelhåndtering
Punktavsug og ventilasjon

Forbruksmateriell

Sveisetråd (spoler) eller elektroder
Skjermgass (flasker eller sentralanlegg)
Dyser, kontaktspisser, gasslinser
Slipemateriell og børster (helst rustfri for rustfritt/syrefast)

Typiske sveiseutfordringer – og hva de skyldes

Manglende gjennomsmelting

Symptomer:

Sømmen ligger «oppå» materialet
Manglende sammensmelting i roten

Vanlige årsaker:

For lav strøm / for høy hastighet
Dårlig fugepreparering (for liten luftspalte, feil fas)
Feil sveisestilling

Porer og gassinneslutninger

Symptomer:

Små hull i sveisen
Oksidasjon og grov overflate

Årsaker:

Fukt eller forurensing på material eller tråd
Utilstrekkelig gassdekning (vind, feil gasstrykk)
For lang lysbuetid i MIG/MAG

Sprekkdannelse

Symptomer:

Små eller store sprekker i eller ved siden av sveisen

Årsaker:

For høy varmerestriksjon (for mye innspenning)
For høyt karbon-/legeringsinnhold uten korrekt forvarming
Dårlige kjøleforhold eller for rask avkjøling

Deformasjoner og vridning

Varme fører til krymp, og hvis denne ikke balanseres vil konstruksjonen slå seg.

Tiltak:

Planlegg sveisesekvens
Bruk symmetriske sveiser der det er mulig
Forhåndsbøy deler med kjent motkrymp

Kvalitetskontroll og dokumentasjon

For å sikre lik kvalitet over tid og tilfredsstille kundekrav må sveising kontrolleres og dokumenteres.

Visuell kontroll (VT)

Første og viktigste kontrollform.

Kontroller:

Kontinuitet (ingen avbrudd eller manglende slutt)
Overflaten (porer, sprekk, underkutting, overhøyde)
Overgang mot grunnmateriale

Ikke-destruktiv testing (NDT)

Metoder:

Penetrantprøving (PT) for overflatesprekker
Magnetpulverprøving (MT) for ferromagnetisk stål
Ultralydtesting (UT) for indre feil i tykkere materiale
Røntgen (RT) for kritiske trykkpåkjente komponenter

Krav til metode og omfang reguleres ofte av standarder og kundespesifikasjon.

Dokumentasjon og sporbarhet

Et modent sveiseoppsett innebærer:

Godkjente WPS-er og WPQR-er
Sertifiserte sveisere på riktige metoder og posisjoner
Loggføring av materialheat, tråd/elektroder, gass og parametre på kritiske jobber

Dette er særlig viktig i:

Offshore- og energiprosjekter
Broer, bygg og bærende konstruksjoner (EN 1090)
Trykkpåkjente komponenter

Sveising av rustfritt og syrefast stål – særskilte hensyn

Rustfri- og syrefast-sveising har noen typiske fallgruver som gir dyr læring hvis de ignoreres.

Korrosjonsmotstand i og rundt sveisen

Risikoer:

Sensibilisering: Kromkarbiddannelse i korngrenser ved ca. 500–800 °C → tap av passivlag og punktkorrosjon.
Varm farge og oksider på og rundt sveisen reduserer korrosjonsmotstand.

Tiltak:

Bruk lavkarbonkvaliteter (L: 304L, 316L)
Hold varmeinput under kontroll (kortere strenger, puls, TIG med riktig sveiseteknikk)
Behandle sveiseområdet etterpå (beising eller mekanisk rensing)

Kilder:

Unngå karbonstålforurensning

Hvis verktøy og utstyr som er brukt på svart stål brukes på rustfritt/syrefast, kan jernpartikler gi rustflekker og lokalt dårligere korrosjonsbestandighet.

Tiltak:

Eget sliperom/verktøysett for rustfritt
Rustfrie børster og skiver
Rene hansker og arbeidsflater

Baksideskjerming

For rør og plater hvor baksiden utsettes for medium (for eksempel prosessrør), er det ofte krav om:

Inertgasskjerming på baksiden (forming)
Kontroll av oksidasjonsnivå (fargekoder)

Dette er særlig viktig i næringsmiddel-, farmasi- og prosessindustri.

Sveising av galvanisert stål – slik gjør du det trygt

Galvanisert stål gir ekstra HMS- og kvalitetsutfordringer.

Helsefare og tiltak

Ved oppvarming fordamper sink og danner røyk.

Tiltak:

Bruk punktavsug tett på sveiseområdet
Unngå langvarig eksponering i lukkede rom uten ventilasjon
Vurder å slipe av sinkbelegg i sveiseområdet der det er mulig

Kvalitet og etterbehandling

Ved sveising ødelegges sinklaget lokalt.

For å opprettholde korrosjonsbeskyttelsen bør du:

Pusse og rense sveiseområdet
Påføre sinkrik maling/sprøytelag i henhold til spesifikasjon
Eventuelt varmgalvanisere på nytt der det er mulig og hensiktsmessig

Kilde:

https://dynalaserstech.com/no/laser-welding-galvanized-steel-guide/

En faglig anbefaling midtveis

Hvis bedriften din har mye manuell stålsveising i dag, men samtidig merker press på pris, leveringstid og dokumentasjonskrav, er det ofte lønnsomt å få en ekstern faglig gjennomgang av:

metodevalg per produkt
parametre og WPS-er
opplæringsnivå og sveiserkvalifikasjoner

En slik analyse identifiserer raskt hvor dere kan hente ut mest effekt på kort tid. Les mer om hvordan en strukturert gjennomgang typisk organiseres på vår tjenesteside for optimalisering av sveiseprosesser.

Opplæring og kompetansebygging

Stålsveising er et fag; utstyr alene gir ikke kvalitet.

Grunnleggende kompetanseområder

For operatører og sveisere:

Forståelse av materialer (ståltyper, varmebehandling)
Praktisk sveiseteknikk (sveisestilling, avstand, vinkel)
Lesing av WPS og tegninger
Egenkontroll av arbeid (VT)

For ingeniører og planleggere:

Metodevalg og økonomi
Dimensjonering av sveiser (ikke «oversveising»)
Standardkrav (EN 1090, EN ISO 3834, kundespesifikasjoner)

Kilder (innsikt i opplæringsbehov og praksis):

https://www.sveis.no/wp-content/uploads/2017/10/Sveiseaktuelt-04-14-web.pdf

Formelle kvalifikasjoner

I krevende segmenter vil det ofte være krav om:

Sertifiserte sveisere etter EN ISO 9606-serien
Sertifiserte sveisekoordinatorer (IWS, IWT, IWE)
Sertifisering av bedriften etter relevante standarder (for eksempel EN 1090-1, EN ISO 3834)

Beste praksis for å redusere kostnader uten å kutte kvalitet

1. Reduser unødvendig sveisemengde

Ofte er sveiser overdimensjonert.

Tiltak:

Revider tegninger og kilsveisstørrelser
Bruk eurokoder og standarder aktivt

2. Standardiser metoder og forbruksmateriell

Færre trådkvaliteter og gasser → enklere logistikk
Felles WPS-er for like produkter

3. Planlegg for sveising i konstruksjonsfasen

Design for lett tilgjengelig sveisestilling
Unngå unødig posisjonssveising
Legg inn løfteører, oppspenningsflater og referanser

4. Del oppgaver etter kompetansenivå

La de mest erfarne ta kritiske sveiser
La enklere sømmer og forberedelse gjøres av operatører med kortere opplæring

Typiske spørsmål om stålsveising (FAQ)

Hva er den beste metoden for stålsveising?

Det finnes ikke én «beste» metode. For de fleste konstruksjonsstål i verkstedmiljø er MAG-sveising mest effektiv. For rustfritt/syrefast og tynnplate med høye krav til utseende og hygiene er TIG ofte riktig. I felt og ved reparasjon er MMA (pinne) vanligst.

Kan man sveise rustfritt stål med vanlig MIG/MAG?

Ja, men du må bruke:

rustfri tråd som matcher stålkvaliteten
egnet beskyttelsesgass (vanligvis argon-basert blanding)

Feil tråd eller gass gir dårlig korrosjonsmotstand og kan føre til rust i og rundt sveisen.

Er det farlig å sveise på galvanisert stål?

Det kan være helsefarlig hvis du ikke har god ventilasjon. Sinkdamp kan gi akutte symptomer og er ubehagelig. Bruk punktavsug, vurder å slipe bort sink i sveiseområdet der det er mulig, og følg bedriftens HMS-prosedyrer.

Hvor sterk blir en sveis sammenlignet med grunnmaterialet?

En korrekt utført sveis med riktig tilsats og parametre vil normalt ha minst samme styrke som grunnmaterialet. I praksis vil mange brudd skje i grunnmaterialet ved siden av sveisen hvis alt er gjort riktig og dimensjoneringen er korrekt.

Må man ha sertifikat for å sveise?

For private småprosjekter er det ingen formell sertifikatplikt. For bærende konstruksjoner, trykkbeholdere og industrielt arbeid vil kundekrav, standarder (som EN 1090) og forsikringsselskaper normalt kreve sertifiserte sveisere og kvalifiserte prosedyrer.

Hva er forskjellen på rustfritt og syrefast stål i sveisesammenheng?

Syrefast stål er mer legerte rustfrie stål med bedre motstand mot aggressive miljøer. I sveising betyr det oftere strengere krav til:

riktig tilsats
renhet og verktøy
etterbehandling og dokumentasjon

Hvorfor sprekker sveisen etter en stund?

Vanlige årsaker er:

feil materialvalg eller for lav duktilitet i sveisen
for høy varmerestriksjon og spenninger i konstruksjonen
mangelfull gjennomsmelting eller porer som vokser til sprekker

For kritiske anvendelser bør en fagperson analysere bruddårsaken før du sveiser på nytt.

Oppsummering – slik lykkes du med stålsveising i praksis

Nøkkelen til lønnsom og pålitelig stålsveising er å kombinere tre ting:

Riktig metode og utstyr for material, tykkelse og produksjonsvolum.
Strukturerte prosesser med WPS-er, kvalifiserte sveisere og enkel, systematisk kvalitetskontroll.
Bevisst økonomi og design, der du unngår overdimensjonerte sveiser, unødvendig kompleksitet og dårlige sveiseposisjoner.

Bedrifter som jobber helhetlig med stålsveising – fra konstruksjon og metodevalg til opplæring og dokumentasjon – står langt sterkere i konkurransen. Ikke fordi de sveiser mer, men fordi de sveiser smartere, tryggere og mer forutsigbart.

kontakt oss

Send oss en forespørsel

Message sent!

An error has occurred somewhere and it is not possible to submit the form. Please try again later.